Svindel kommer i mange former, for eksempel ved  «Microsoft-agenter» som presenterer et «problem» på datamaskinen din, eller en «gledelig nyhet» om at du vunnet en flott premie. 

Disse har etterhvert blitt velkjente varianter av svindel som de fleste er klar over, og legger på med det samme. Men hvordan lykkes egentlig telefonsvindlerne? Hva er det som får oss til å ukritisk oppgi sensitiv  informasjon over telefonen? 

Trykker på tre emosjonelle knapper 

Sikkerhetssjef i ice, Hans Peter Østrem, har jobbet med disse utfordringene lenge og trekker fram tre knapper svindlerne trykker på hos de de kontakter. 

-De spiller på egenskaper som ligger latent hos de fleste mennesker. Det vanligste er nysgjerrighet, økonomisk gevinst og frykt, påpeker Østrem og fortsetter:  

-Alle kan bli truffet i denne settingen. Svindlerne har ingen telefonkatalog eller spesielle personer de går etter. De tar kontakt til helt vilkårlige nummer, og det ser ikke ut til å være noen systematikk i det hele, sier han. 

Flere varianter telefonsvindel 

Telefonsvindel kommer i flere varianter. Om du bærer en mobiltelefon i Norge, er sjansen stor for at du har blitt forsøkt utsatt for minst èn av disse. 

Wangiri

Wangiri er japansk og betyr «one ring and cut» og går ut på at svindleren legger på etter første ring. Intensjonen er at du ikke skal rekke å svare, men bli nysgjerrig nok til å ringe opp igjen. Hvis du gjør det, ringer du til et internasjonalt høykostnadsnummer med høy minuttpris som kan koste deg dyrt. 

Ekspertens råd: Vær kritisk til avsender. Hvis noen vil ha tak i deg gir de deg sjansen til å svare på telefonen. 

Spoofing 

Spoofing er en taktikk som skjuler hvem den faktiske oppringeren er. Tjenesten viser da et manipulert telefonnummer eller navn når de tar kontakt. Formålet er å få anropet eller tekstmeldingen til å se ut som den kommer fra noen andre enn den faktisk er. Tillttelen til avsenderen skaper trygghet, samtidig som nysgjerrigheten rundt hva anropet eller tekstmeldingen gjelder, skaper vilje til å besvare henvendelsen. 

I spoofing via tekstmelding er det vanlig at avsenderen legger med en lenke du kan trykke på. Dersom du trykker på lenken, kan avsenderen samle sensitiv informasjon fra telefonen din og selge denne videre. 

Slik manipulasjon av telefonnummer kan også brukes til å sende uønsket reklame, svindel og identitetstyveri. 

Ekspertens råd: Vær kritisk og ikke trykk på ukjente linker - selv om det kan virke spennende. Dersom en kjent merkevare står som avsender, bør du ta kontakt med merkevaren for å undersøke om henvendelsen er ekte.

Microsoft-svindel 

En stor del forbrukere opplever også å bli oppringt fra noen som hevder de ringer fra Microsoft. I samtalen, som gjerne er på dårlig engelsk, presenterer de en problemstilling på maskinen din, etterfulgt av løsning av problemet.. Formålet er å lure til seg sensitiv  informasjon eller svindle mottakeren av samtalen på en annen måte. 

Denne typen svindel forekommer fra norske og utenlandske nummer, så det kan være krevende å se at de ringer med første øyekast. 

Ekspertens råd: Microsoft eller andre renommerte firmaer vil ikke ringe deg på denne måten. Behold skepsisen og legg på umiddelbart.   

- Den beste egenskapen er naturlig skepsis 

Østrem påpeker at ice fortløpende jobber med å sperre nummer svindlerne ringer fra. Dersom du som ice-kunde rapporterer disse numrene, ved å kontakte kundeservice, sperres de i systemene til ice, slik at de ikke får ringt noen andre. 

Når vi får rapporter om en avsender som driver svindel, sperrer vi nummeret. Den beste og viktigste egenskapen du kan ha for å forhindre svindel, er den naturlige skepsisen, sier Østrem og avslutter: 

- Dersom tilbudet er for godt til å være sant, så er det for godt til å være sant. Det er ingen som ønsker å gi bort penger til deg.