Når Røde Kors rykker ut på en søk- eller redningsaksjon – i by, skog eller fjell – spiller nødnett, mobiler og nettbrett en viktig rolle. – Teknologien bidrar til å redde liv, sier aksjonsleder Atle Vågstøl i Os Røde Kors.
Foto: Thomas Christensen
I løpet av et år rykker de frivillige redningsmannskapene i Røde Kors Hordaland ut på mellom 50 og 60 aksjoner. Nasjonalt deltok Røde Kors i 1601 søk- og redningsaksjoner i 2020 – mer enn fire per dag.
– Vi er en gruppe frivillige som deler på å ha ansvar for vakttelefonen som politiet ringer når alarmen går. Avhengig av situasjonen vurderer vi hvor mange frivillige mannskap som skal kalles ut, forteller Vågstøl.
– Får vi beskjed om at pårørende har meldt familiemedlemmer savnet og ingen vet hvor de er, utløses en større aksjon. Da begynner vi umiddelbart å tegne søketeiger inn i et digitalt kartsystem, slik at det er klart når de frivillige møter opp, sier han.
Mer effektive med teknologi
I Norge ledes søk- og redningsaksjoner på land av politiet, mens Hovedredningssentralen har det øverste operative ansvaret. Det er politiet som kontakter frivillige organisasjoner ved behov for hjelp.
Vågstøl er selv pensjonert ingeniør, og har vært frivillig i Røde Kors i mange år.
– Etter at jeg ble pensjonist har jeg blitt enda mer aktiv, fordi det var behov for ekstra innsats i Os Røde Kors. Det føles meningsfullt å bidra til å finne savnede eller skadde personer, sier han.
Os Røde Kors bruker ice-rutere for å sette opp et lokalt nettverk i politiets kommandoplass (KO) når det er plassert på en lokasjon uten nett.
– Da har vi alltid tilgang til kartløsninger og det vi ellers trenger av digitale løsninger. Vi kan se på kartet hvor mannskapene befinner seg til enhver tid, og kan oppdatere søketeigene etter hvert som vi får inn mer informasjon og må omdisponere ressursene, forklarer Vågstøl.
Det øker sannsynligheten for å finne overlevende.
– Teknologien gjør søkene mye mer effektive. Siden de frivillige alltid har oppladede nettbrett klare i sekken, kan de dra direkte til sine tildelte søketeiger og begynne søket umiddelbart. Tidligere brukte vi papirkart hvor søketeigene ble tegnet inn i KO og så fordelt til mannskapene. Det var mye mer tidkrevende. Dagens digitale løsninger med mobiler og nettbrett bidrar derfor til å redde liv, sier han.
Foto: Thomas Christensen
God dekning, uansett. Les mer om dekningen til ice her!
Avhengig av god dekning
Søk- og redningsaksjoner omfatter hele spekteret av mennesker i nød.
– Det kan være demente som har vandret av gårde fra sykehjemmet og gått seg bort, eller personer hvor pårørende frykter selvmord. Vårt håp er selvsagt alltid å finne personene i live, og da er tidsfaktoren avgjørende, sier han.
God dekning også i grisgrendte strøk er viktig for at aksjonsleder i KO kan holde kontakten med mannskapene i felten under søket.
– Vi rykker ofte ut til boligstrøk eller andre tett befolkede områder. Når vi ikke har tilgang til et lokale med nett setter vi opp et eget ice-modem i vår mobile KO-vogn. Samtidig kommuniserer vi med mannskapene via nødnett, og oppdaterer søketeigene slik at de får dem opp på sine nettbrett ute i felten. Et godt utbygd mobilnett er alfa og omega, og vi er avhengige av et nett vi kan stole på uansett hvor vi er, sier Atle Vågstøl.
For ice er det meningsfullt å se at god teknologi til humanitært arbeid bidrar til å løse samfunnsutfordringer.
- Mobil- og bredbåndsnettene handler om så mye mer enn bruk av strømmetjenester, sosiale medier og hjemmekontor. God kommunikasjon er svært viktig for effektiv og god beredskap, og det gleder oss at mobilnettet vi bygger kan brukes til noe så verdifullt som arbeidet Røde Kors gjør for samfunnet, sier kommunikasjonsdirektør Reynir Johannesson i ice.
