De 6 vanligste formene for svindel på nett

Robert, redaksjonen

Svindel er alltid i utvikling, men hvilke former er mest utbredt? Her er de 6 vanligste formene i dag.

De aller fleste former for svindel i dag er enkle å gjennomskue, men det kan være greit med en liten oppfrisker. Hvem vet, kanskje du finner en du aldri har hørt om før?

De 6 vanligste svindle- og hackemetodene i dag

Spoofing.

En metode der svindlere utgir seg for å være noen andre, slik som banken, posten, skatteetaten, eller til og med venner og kollegaer. Det viktigste å huske på er at seriøse aktører aldri ber deg følge lenker, dele passord, og fylle inn din personlige informasjon. Besøk heller bedriften med nettadressen du alltid bruker.

Ransomware angrep.

Av og til kan du ende opp i en gisselsituasjon med en hacker. De låser ned maskinen eller mobilen din, og du får kun tilbake tilgang hvis du betaler løsepenger - om det engang. Det er en situasjon som er lettere å unngå hvis du ikke laster ned filer og apper fra ukjente kilder.

Phishingangrep.

Også kjent som ‘fisking’ på godt norsk. Svindleren sender ut drøssevis av e-poster, meldinger o.l., altså agn, for å se hvor de får napp. Da gjelder det å ikke bite på phiskekroken! Ikke del passord, kortinformasjon og annen data gjennom ukjente lenker. Besøk heller nettsiden med adressen du alltid bruker for å være på den sikre siden.

Hvis det er for godt til å være sant, så er det som oftest det. Husk å ALLTID dobbeltsjekke avsender. Hvis det er en venn, kollega eller noen i familien som sender rare lenker, så er det greit å høre med de før du trykker på noe som helst.
Tofaktorautentisering sparer deg for mye krøll, og fungerer litt som BankID. Du bekrefter innloggingen en ekstra gang etter du har skrevet inn passordet, for eksempel med en kode du får tilsendt på mobilen.
Hold mobilen, nettbrettet og datamaskinen oppdatert med nyeste programvare. Da unngår du at hackere finner smutthull de kan utnytte for å få tilgang til kontoene dine.
Hvis en offentlig etat skylder deg penger, så får du det enten rett på konto eller må fylle inn noe info på nettsidene deres. Du får uansett aldri beskjed om å følge en lenke.

Social Engineering.

Hvis en eplekjekk kar med aksent ringer deg, introduserer seg som Ola og sier at han har oppdaget feil med datamaskinen din, så takker du pent nei og legger på. Selvtillit er nettopp kjernen i social engineering. Svindleren samler informasjon om deg gjennom overbevisning, manipulasjon og utnyttelse av tillit.

Manglende oppdateringer.

Vi har alle gått i månedsvis uten å oppdatere PC-en, nettleseren og mobilen. Oppdateringene er der for å tette svakheter som har blitt funnet i systemene før potensielle hackere kan utnytte det. Hold maskinen og mobilen oppdatert, så gjør du det vanskeligere for svindlere å få tilgang til din informasjon.

Cryptojacking.

Med denne metoden får hackeren tilgang til prosessoren, altså hjernen, til PC-en eller mobilen din, og bruker den til å ‘grave opp’ digitale cryptovaluta. Dette gjøres på én av to måter:

Ved å sende ut phishing-e-post og -meldinger slik at du laster ned kode på enheten din.
Det lastes opp kode i annonser som kun bruker maskinen din mens du er på den gitte nettside.

Som alltid – ikke trykk på ukjente lenker!

Litt tryggere med iceTrygg

Hvis du følger alle forholdsreglene så skal du klare å unngå å bli svindlet, men hvis det først skulle skje så er det greit å ha noen i ryggen for å hjelpe deg. Det får du med iceTrygg – en forsikring som gir deg rådgivning og advokathjelp til saker som omhandler ID-tyveri, Nettslett og Trygg Netthandel. Les mer om iceTrygg her.